TAR GREP: Runar Kristiansen (til høyre) og styreleder Arnt Holberg posisjonerer seg før den videre utviklingen på Lierstranda.
Tar grep om Lierstranda
Eiendomsselskapet Lier Industriterminal vil ha sin del av verdistigningen på Lierstranda. Nå tar selskapet selv grep om utviklingen, og inviterer til idékonkurranse om utviklingen på Liers gullkyst.
Lier Industriterminal bytter både navn og strategi.
Det nye navnet er EIDOS Eiendomsutvikling, og selskapet går fra å være en ren eiendomsforvalter til å bli en aktiv eiendomsutvikler.
Årsaken er åpenbar. Blir fjordbyplanen vedtatt vil Lierstranda gå fra å være en bakgård til å bli et milliardprosjekt. Med etterfølgende verdistigning.
De 400 målene som eies av EIDOS har i dag en bokført verdi på noe over 100 millioner kroner. Blir fjordbyplanene vedtatt, vil verdien mangedobles.
Den gevinsten vil selskapet sikre seg.
EIDOS-STRANDA?
- Jeg ønsker ikke tallfeste verdipotensialet på Lierstranda, men det som er sikkert er at vi skal ha vår del av verdistigningen. Vi forvalter fellesskapets midler, og det akter vi å gjøre på en best mulig måte, sier daglig leder Runar Kristiansen i Eidos eiendomsutvikling.
Lier kommune eier selv 55 prosent av EIDOS. I dag håndterer selskapet utleieinntekter på rundt 10 millioner kroner og med et årlig overskudd på tre-fire millioner.
Får kommunen vedtatt sine planer, vil selskapet gå fra å være en mer anonym aktør til å bli en gullgruve for sine eiere.
Det siste grepet gjør dessuten at EIDOS inntar en nøkkelposisjon i utviklingen av Lierstranda. Etter mer eller mindre å ha sittet på gjerdet etter lanseringen av fjordbyen i 2006, fester selskapet grep.
Det innebærer også at Lierstranda-utviklingen går fra å være et mye omtalt Gjelsten-prosjekt, til at like gjerne kan kalles et EIDOS-prosjekt.
- Aller helst kunne jeg ønsket at det offisielle navnet ble brukt, nemlig Lierstranda Fjordby, sier Kristiansen.
EIDOS eier 400 mål, og har dermed fem-seks ganger så stort areal som Gjelsten. Gjelsten har imidlertid lenge vært i forhandlinger med EIDOS om kjøp av eiendommen. Forhandlingene har så langt ikke ført til noe konkret avtale.
- Reguleringsplanen vil være avgjørende for verdien på tomta. At plansituasjonen på Lierstranda ikke er avklart, har vært en utfordring i forhandlingene, sier Kristiansen.
- Kan den uavklarte situasjonen føre til at Gjelsten trekker seg fra prosjektet?
- Det har ikke vært noe tema.
GJELSTEN-SAMARBEID.
En million kroner skal brukes på å finne fram til den optimale og mest spektakulære løsningen for Lierstranda i regi av Eidos.
- Er ikke dette å gå i strupen på Gjelsten?
- Nei da. Det kan godt være at vi kan samarbeide med Gjelsten. Vår oppgave skal være eiendom, mens vi må finne gode samarbeidspartnere for å utvikle eiendommen. Gjelsten kan gjerne være en av dem.
- Kan det være dere selger til Gjelsten?
- Vi er i forhandlinger med Gjelsten, og vil ikke forskuttere om dette kan ende i salg, leie, samarbeid eller ikke samarbeid i det hele tatt. Uansett vil vi vente på avklaringen for videre bruk.
- Hvorfor lager dere denne arkitektkonkurransen nå?
- Gjelstens planer var basert på begrenset kunnskap om området. Blant annet med utbygging i sjøen som det viser seg ikke mulig å gjennomføre. Du kan si at det vi nå gjør er en videreføring av det Gjelsten startet. Vi gjør også dette for å synliggjøre potensialet i de verdiene som ligger her, sier Kristiansen.