Store spørsmål på St. Hallvard

I fjor høst deltok en gruppe elever fra St. Hallvard videregående skole på to ulike konferanser om internasjonal politikk. Nå skal de selv være vertskap for en minikonferanse, der elever fra Drammen og Røyken videregående skoler skal delta.
 

Krevende

- Elevene deles på forhånd inn i seks komiteer, og målet for komiteene er i fellesskap å bli enige om en resolusjon på deres tema. Målet er med andre ord konsensus, og det kan være krevende å få til på drøye to timers komitearbeid, sier Reidar Madsen, som underviser i fagene politikk og menneskerettigheter, religion og etikk, samt historie og samfunnsfag på St. Hallvard.

Når alle komiteene har levert sine resolusjoner er det matpause mens resolusjonshefter trykkes opp. Etter lunchen blir det tid til gjennomlesning av andres resolusjoner før det hele skal avsluttes med en generalforsamling hvor alle møtes i fellesskap.

- Her får vi se om komiteene har jobbet så godt at flertallet kan stille seg bak disse, så de blir vedtatt, sier Madsen.
 

Viktige spørsmål

Og det er langt fra noen enkle spørsmål som står på agendaen.

Komiteen for utenrikspolitikk skal se nærmere på temaet «Libya etter Gaddafi». Hvilke utfordringer og muligheter står Libya nå overfor? Og: hvordan kan europeiske stater best bidra?

Komiteen for miljøspørsmål skal jobbe med temaet «globale miljøavtaler». Hvordan kan det bli mulig å få på plass mer forpliktende avtaler? Hvilken rolle bør Norge ta i arbeidet med globale miljøavtaler?

«Påtvungne menneskerettigheter» er overskriften for det komiteen for menneskerettigheter skal jobbe med. I hvor stor grad kan det internasjonale samfunnet gripe inn i et lands indre anliggender for å sikre etablering og bevaring av menneskerettigheter?

Den fjerde komiteen skal jobbe med økonomiske spørsmål. EU og Euroen er i krise og det er høy arbeidsledighet blant ungdom i Europa. Hvordan kan europeiske stater best tilrettelegge for å hindre at ungdom og unge voksne ikke kommer inn på arbeidsmarkedet?
 

Komplisert materie

 Komiteen for industri og forskning skal se nærmere på hvem som bestemmer hva som skal forskes på. Hvordan kan det internasjonale samfunnet best balansere mellom nødvendigheten av uavhengig vitenskapelig medisinsk forskning og behovet for finansiering, som ofte løses ved å overlate arbeidet til private kommersielle aktører?

Og sist, men ikke minst: komiteen for bistand og utvikling skal vurdere om mye av bistandsarbeidet som gjøres er vellykket eller mislykket. Hvor stort ansvar har de rike landene i verden for utviklingsarbeidet i de minst utviklede landene (MUL-land)? Hvilke utfordringer og muligheter har man i bistandssektoren og hvilken rolle bør verdens rikeste land ha?

De har med andre ord en skikkelig utfordring foran seg, elevene som skal delta på konferansen på St. Hallvard videregående 1. februar.