Også noe å sammenlikne
Politikere, beslutningstakere, byråkrater - ja, egentlig de aller fleste av oss, bruker gjerne eksempler når vi skal underbygge en påstand.
Det er muligens i den tro at et eksempel fra en tilsvarende problemstilling kan brukes for å bringe objektiviteten inn i debatten.
Hvilket selvsagt er bare tøys.
Det er med eksempler som med statistikk; Det kan brukes akkurat slik vi har lyst til at det skal brukes. Og vi kan gjerne hente fram de konklusjoner vi ønsker.
Objektiviteten er altså ikke mer verdt enn et vanlig subjektivt innspill i enhver debatt.
Så - for å ta et eksempel - tenkte vi at vi skulle bidra med vårt lille eksempel i kulturhusdebatten.
På Lørenskog raser nemlig kulturhusdebatten for fullt. På hver side står Arbeiderpartiet og Høyre. Kommunen har 33.000 innbyggere, ligger som en forstadskommune til Oslo, og sliter med identitetsbyggingen. Kommunen har solid gjeld: To milliarder kroner.
Kommunen har startet et bevisst arbeid med å bygge opp et sentrum.
- Uten et slikt sentrum blir vi en melkerampe mellom Oslo og Lillestrøm. Kultur er viktig her - og skal være mer enn pynt på bløtkaken, sier ordfører Åge Tovan (Ap).
Derfor bygger kommunen et kulturhus på 15.000 kvadratmeter til den nette sum av 733 millioner kroner. Huset, som skal bestå av åtte etasjer, skal blant annet inneholde kultur- og musikklokaler, kinosaler, ulike andre saler, galleri, og kaffe- og vinbar.
Med i regnestykket hører det til at kommunen som en del av finansieringene, skal selge kommunale eiendommer for en halv milliard.
Høyre er meget kritisk til byggingen.
- Katastrofe er et forsiktig uttrykk, sier partiets Dag Bråthen, og debatten raser videre i takt med at praktbygget snart står ferdig.
Om det har noen verdi for Lier å skue til Lørenskog får hver enkelt gjøre opp sin egen oppfatning om.
Det var bare ment som et eksempel.
Pål A. Næss
Redaktør
