PAUSETOPPEN. - Stort sett pleier jeg å ta kaffen i maskinen, humrer løypekjører Anders Haverstad der han koser seg med en kopp kaffe til utsikten fra Storsteinsfjell. - For å ha denne jobben er du nødt til å trives alene i skogen, sier han.
Lang dags ferd mot perfekte løyper
Mens solen står opp over tåkehavet, smaker kaffekoppen som best for løypekjører Anders Haverstad. - Løypemessig er Lier i eliteserien, konstaterer han.
PAUSETOPPEN.: - Stort sett pleier jeg å ta kaffen i maskinen, humrer løypekjører Anders Haverstad der han koser seg med en kopp kaffe til utsikten fra Storsteinsfjell. - For å ha denne jobben er du nødt til å trives alene i skogen, sier han.
FOKUS.: Å håndtere en løypemaskin krever både erfaring og konsentrasjon.
GODE SKILT. Marka har fullt av klassiske skilt som forteller løperne hvor de er.
PAUSETOPPEN. - Stort sett pleier jeg å ta kaffen i maskinen, humrer løypekjører Anders Haverstad der han koser seg med en kopp kaffe til utsikten fra Storsteinsfjell. - For å ha denne jobben er du nødt til å trives alene i skogen, sier han.
- For å ha denne jobben er du nødt til å trives alene i skogen, sier Haverstad.
TRIKKESKINNER. Trikkeskinner, sol og et par minusgrader møter løperne denne dagen. - Ikke rart Finnemarka trekker folk fra hele Østlandet.
En sol skaper dag av natt, og gjør utsikten fra Storsteinsfjell til et magisk skue.
Vi som ikke er vant til å tilbringe morgentimene til skogs trollbindes lett.
- Jeg er vant til dette. Jeg tror at det skal være sånn.
Løypekjører Anders Haverstad ler muntert. Kaffekoppen på Storsteinsfjell smaker godt også denne dagen.
- Men jeg pleier å ta kaffen i løypemaskinen.
14 mil trikkeskinner
Det er tidlig morgen. Kaffetrakteren putrer inne på kontoret på Eiksetra. Arbeidsdagen starter ved sjutiden. Det må til for at de nærmeste løypene skal være klare når parkeringsplassene begynner å fylles.
Etter litt småmekking og fiksing, er Haverstad klar til å legge dagens dose trikkeskinner i marka. Han og hans kollegaer i Lier Drift er der for deg.
Etter at løypene er kjørt venter cirka 14 mil på skiglade østlendinger. I tillegg kommer løypene som kjøres fra Drammen og Eiker/Modum.
Finnemarka er et skieldorado.
- Dette er selve indrefileten i Finnemarka. Du finner ikke vakrere område på hele Østlandet. Alle de nye parkeringsplassene gjør at det er flere mennesker enn noen gang på Eiksetra. Det kommer folk fra Oslo, Bærum, Drøbak og hele Vestfold. Løypemessig var Lier i Adeccoligaen. Nå er vi i eliteserien.
- Kanskje takket være en solid porsjon yrkesstolthet?
Haverstad humrer:
- Har ikke alle yrkesstolthet da? Jo da, vi har ry på oss at vi gjør en bra jobb. Å kalle det yrkesstolthet er vel ikke å ta for hardt i.
Krav og forventninger
Haverstad har kjørt løyper siden 1978. De første årene med snøscooter på utvalgte stier. Etter hvert som utstyret har bedret seg, er løypetraseene blitt bredere, løypenettet lengre og forventningene høyere.
- Kravet er på et nivå der folk stusser hvis det ikke blir kjørt hver dag. Vi har nok skjemt bort skiløperne. Om vi ikke kjører hver dag, så kjører vi ved behov. Jeg håper de fleste forstår at når vi bare har en maskin på 15 mil løypenett, kan vi ikke være alle steder klokka åtte om morgenen.
- Hva prioriteres først?
- Lysløypa ved Eiksetra skal alltid være godt preparert. Så kjører vi ut fra Eiksetra med Svarthavna, Tverråsen og etter hvert nordover mot Kanada.
Haverstad kjører fast på dagtid, og deler helgeturnusen med Geir Trøen. På Tranby og i Kjekstadmarka kjører Nils Haugen fast og deler turnus med Steinar Hennum. Alle ivrige brukere av marka også på fritiden.
- Skal du ha en slik jobb må du være glad i å gå på ski. Da vet vi også hvordan vi ønsker at det skal være.
Ønsker nytt
Maskinen han styrer er fra 2001. Moden for utskiftning, mener Haverstad. Han hadde gledet seg til å bytte, men med stramme kommunale budsjetter må treskeverket gjøre jobben en stund til.
- Det er ikke akkurat E18 vi kjører på. Det tar på utstyret. Vi trodde det var satt av penger til ny maskin, men fikk beskjed om at det var trukket inn. Nå går det mye tid og penger til å reparere. Det er dyrt å være fattig. Men vi skal egentlig ikke klage. Vi har vært heldige som har sluppet unna budsjettkutt, sier han, og legger til;
- Men noen snakker om at de gode skiløypene er en del av Liers identitet. Det synes jeg er bra sagt.
- Hva om det blir spart inn på løypekjøringen?
- Da kommer vi til å rykke ned fra eliteserien.
