Garantert en undring
Garanti er et sterkt ord. Slår vi opp i diverse ordbøker og fremmedordbøker finner vi synonymer som sikkerhet, betryggelse, forpliktelse, skriver Pål A. Næss.
- Leder 25. mars
«Arbeiderpartiet er garantisten for nytt sykehus på Gullaug».
Martin Kolberg har gjentatt seg selv de siste ukene. Hvilket betyr at han har forsterket budskapet fra valgkampen. Arbeiderpartiet er garantisten, sa og sier Kolberg.
Verken mer eller mindre.
Garanti er et sterkt ord. Slår vi opp i diverse ordbøker og fremmedordbøker, (ja, ordet «garanti» står faktisk der) finner vi synonymer som sikkerhet, betryggelse, forpliktelse.
Forpliktelse. Smak på ordet. Vi har hørt statsministre si ved en rekke anledninger: - Vi vil ikke forplikte oss.
Men garantere kan partiet gjøre. Og når det største regjeringspartiet i landet garanterer noe, må vi tro det blir slik. Vi kan heller ikke se at Kolberg har kommet med noen forbehold.
Skjønt - forbehold hører vel strengt tatt heller ikke med når det gjelder garantier.
Man kan vel ikke garantere noe, og så i etterkant legge inn forutsetninger, kan man? Da bør det i så fall komme klart til uttrykk i garantien, og det har det ikke gjort. Ergo er det verken administrasjonen eller styret i Vestre Viken eller Helse Sør-øst som kan bestemme om det kommer eller ikke kommer sykehus på Gullaug.
Eller er nasjonen Norge skrudd sammen slik at det finnes personer og styrer som kan overprøve garantister på regjeringsplass?
Det står ingenting i ordbøkene om «politisk garanti». Et begrep vi formoder har en annerledes klang enn det enkle order garanti.
Med tanke på den politiske klokskap som retorikeren Martin Kolberg legger til grunn, vil vi tro at han ikke ønsker å markere at det er et skille mellom «garanti» og «politisk garanti».
Som en tidvis oppegående lokalavis skal vi selvsagt stille ham spørsmålet.
Svaret får du forhåpentligvis i neste utgave av Lierposten.
Du kan nærmeste kalle det en påskeføljetong.
